Da jeg først hørte om Erling Kagge på begynnelsen av 90-tallet, tenkte jeg at han var en bøllete macho-fyr av en polfarer. Jeg tenkte det faktisk i flere år. Men så hadde det seg sånn at jeg begynte å trene på Pust&Pes ved Kongeterrassen, et treningssenter med verdens beste navn og utsikt mot en av landets beste ”offisielle” statuer, nemlig den av kong Haakon i lett motvind, rank og stolt, like ved Utenriksdepartementet.
Plutselig en dag gikk det opp for meg at Erling Kagge også trente der, og at vi var der omtrent til samme tid. Vi trente side-by-side, så å si. Og ikke nok med det, han viste seg faktisk å være en hyggelig mann som nikket og smilte når han kom. Ergo rykket han høyere opp på min rankingliste.
Etter noen år forsvant Pust&Pes. Det vil si, de ble oppkjøpt av SATS, og da fant jeg ut at jeg like godt kunne flytte over til SATS på Aker Brygge, som lå nærmere Christer Falcks platebutikk på samme sted, og som var et utmerket sted å vente på Nesoddbåten.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte så mye på Erling Kagge i årene som fulgte. Ikke før han startet forlag. Jeg var litt skeptisk igjen, før jeg oppdaget at han faktisk ga ut en del bøker som virkelig interesserer meg. Blant annet om krigen, og det var jo noe for en som kalles ”den yngste som har opplevd krigen” (selv om jeg er født på 50-tallet). Nok en gang hadde han overrasket meg.
Jeg har sett ham på TV, sett ham virke brydd i flåsete programmer, jeg har blåst dottene ut av ørene for å høre bedre når han har bragt interessante tema på bane. For så å oppleve at det tok av nå i høst. Med denne boken:
STILLHET i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute
Det er en bok som traff meg midt i hjertet. En liten bok som faller godt i hånden, og som er bygd opp av små kapitler, sånn at man kan lese litt her og litt der. En bok som setter tankene i gang.
Jeg skal ikke påstå at jeg kunne ha skrevet den selv, men jeg kjenner meg i alle fall sterkt igjen i mye av det han sier, og jeg tror at jeg noen ganger har formulert tanker som ligger i nærheten. Som her på bloggen i Jeg tar heisen og Kajakkpadling. Det han skriver om er ting jeg har tenkt mye på.
Det har vært en god gjenkjennelse.
Og nå sier jeg noe som jeg hadde ledd rått av hvis noen for 20 år siden hadde sagt at jeg skulle komme til å si:
Erling Kagge er ikke bare rå kraft og stor vennlighet, men han er også en klok mann!
Takk for tipset! Godt skrevet blogginnlegg om en bok jeg fikk lyst til å titte nærmere på.
LikerLiker