Faceblind

Jeg har et problem. En feil eller lyte vil nok mange kalle det: Jeg er faceblind. Jeg har store problemer med å huske ansiktet til folk jeg møter. Jeg anstrenger meg, prøver å se nøye på den jeg snakker med for å merke meg detaljer eller spesielle kjennemerker, men ofte kan det synes umulig. Ansiktene flyter bort, eller kanskje er det riktigere å si at de flyter sammen.

Jeg vet at det kan være sårende for folk at jeg ikke kjenner dem igjen. Er jeg arrogant og overlegen, spør noen. Nei, det er ikke der det ligger, for jeg anstrenger meg virkelig. Det er bare det at ansikter ofte blir til en ubestemmelig masse der ingen nesetipp skiller seg ut. Det kan like gjerne skje med gamle klassekamerater som jeg har sett hver eneste dag gjennom hele skoletiden, som med nye bekjentskaper.

Jeg kan huske samtaler, men denne ansiktsblindheten ligger over meg som en mare.