Frigjøringsdagen

I familien har jeg alltid gått for å være den yngste som har opplevd KRIGEN – den med store bokstaver, 2. verdenskrig.

Det er selvfølgelig ikke sant, etterkrigsbarn som jeg er og oppvokst på 50- og 60-tallet. Men jeg hadde store ører og var omgitt av gode fortellere som på forskjellige tidspunkt hadde befunnet seg i dramatiske situasjoner, og jeg husker som en elefant. Det var ikke krigshemmeligheter som ble gjenfortalt, men historier om arrestasjon, angst (som for noen satt i resten av livet) og om flukt over grensen til Sverige på ski i snøstorm. Da var tanten min 12 og moren min 13. Mens vinden ulte og snøen pisket, tilbakela de i løpet av fire dager en strekning på ski som de færreste på samme alder nok hadde gjort dem etter i dag. Moren min med blodige gnagsår i de harde beksømstøvlene.